SEIER 4 - 1 BORTE MOT EGERSUND I NM J16 KVARTFINALE!

Rammen rundt kampen kunne ingen klage på. Jentene er revansjelystne etter å ta rotta på de som slo oss i semifinalen i Dana Cup tidligere i år.

Dette skal vi søren meg ikke tape. Vi flyr fra Gardermoen til Stavanger, går rett inn på bussen der mat og drikke var på plass, og tar turen gjennom et fantastisk landskap helt ut mot havet i sør-vest. Allerede før vi har kjørt 10 min, begynner enkelte "ildsjeler" å dra allsangen i gang.

For å få turen ut av kroppen, spaserer vi en tur i nærområdet. Her får vi kjenne på hvor bratt det er i Egersund, og hvor fin utsikten kan være ut mot havet. I kampinngangen har vi fokus på egne ferdigheter, og at vi som lag er gode nok til å slå Egersund. Vi skal ikke være naive, de har en meget rask og god landslags spiss - hun må vi passe på med sikring gjennom hele kampen. Videre må vi ikke glemme de andre som er på banen. Vi antar at de vil slå en del langt på sin spiss, så vi snakker om å nøytralisere både spissen og muligheten til å slå pasningen. Alle er enige om å gi alt, 100% i begge omganger, gjøre hverandre gode og tørre å spille ball.

Kampen starter og spillet bølger frem og tilbake uten at noen får overtaket. Det virker å være en del nerve tilstede, og vi lar være å si så mye fra siden til vi ser kampen "setter seg". Vi vet hvor viktig det er å få første scoringen, og deilig er det da at Maiken setter sin første sjanse i mål etter noen få minutter. Spillet fortsetter å variere, men vi virker å ville ha ballen mest og Egersund slår tidlig langt på sin spiss. To ganger lurer hun våre forsvarere og kommer alene gjennom, men begge gangene redder keeper Malin skuddet. Her gjør også forsvaret en meget god returjobb, og sørger for å gi motstanderens gode spiss dårlig tid. Vår midtbane jobber iherdig, og når Egersund er på vei fremover snapper vi ball og da går det hurtig fremover. To pasninger, vi er gjennom og Emma slår inn foran mål til Maiken som sette 2-0! Jaaaaa, fy søren så deilig. Begge lag er frempå flere ganger, men omgangen ebber ut til 2-0 ledelse til våre jenter.

I pausen bytter vi inn noen friske ben i midtbanen, og gir vi noen små instrukser. For det første skal vi fortsette å trøkke på i duellene og ha den nødvendige roen til å tørre å spille ball. Med litt mer ro så finner vi løsningene enklere. Litt mer dybde i balansen mellom indreløperne både offensivt og defensivt. Når vi slår egen 5m langt, så må vi kjøre offensiv markering og krige ballen oppover i banen i stedet for å dempe den hjemover. Til sist så påpeker vi at vi må være nøye med tett markering og sikring på motstanderens meget raske og gode landslagsspiss.

I andre omgang har vi vinden mot oss, og i starten av omgangen jobber Egersund bra for å trøkke oss bakover. De vinner en del dueller, og får etter hvert en billig corner. Vi klarer dessverre ikke å stå i mot, og de reduserer til 2-1. Denne scoringen kom litt tidlig, nå blir det nerve i kampen igjen. Men jentene klemmer til utpå banen og spillere med hjertet langt utenfor drakta. Det er vi som styrer spillet og prøver å spille ball. Da er det herlig at vi får uttelling. Maiken er nede og møter, drar med seg ballen og fra 25 meter kliner hun ballen oppe i krysset til 3-1. Jaaaa, der satt den igjen. Foranledningen til målet er litt tåkete for min del, for jeg fikk hakeslepp av scoringen. Det koker over for Egersund sin landslagsspiss, som slår Silje hardt i magen så hun går ned for telling mens spillet er et annet sted på banen. Hun har blitt duellert ut av nevnte Silje og resten av forsvaret. Akkurat da tenkte jeg at seieren er vår, de har tapt. Nå tar det fyr i Lørenskog leiren. Vi gjør noen flere bytter og får på enda flere friske ben. Det er igjen 5 minutter, dette gir vi aldri i verden fra oss. Vi stresser ikke, bruker tid med ballen og holder den i laget. Vi spiller oss fint gjennom sentralt og ut på kant. Nina er servitør og spiller flatt inn på 18 meter, der Tonje Cecilie passerer sin back og banker ballen i mål med en skru som setter keeper ut av spill. Vi leder 4-1. Herlig!! - det var definitivt spikeren i kista. Vi bytter innpå resten av spillerne, og fortsetter å trille ball. Egersund skaper ingenting, får nesten ikke tak i ballen. Jentene er i lykkerus og leker engelskmann på banen.

Det er så herlig å se gledescenene når dommeren blåser for full tid, vi er i semifinalen i NM og det er så forbanna fortjent. For noen jenter, for en vilje og for et lag. Her får dere fullt betalt for alle treningstimene i år, seiersvante Egersund er knust på eget kunstgress. Vi har de beste jentene. At arrangementet ikke er i nærheten av det Lørenskog stilte med i 1/8 dels finalen mot Lier, sier litt om apparatet rundt laget. Vi har definitivt de beste laglederne, som stiller opp med mange timers arbeid for jentene hver eneste uke. Ikke bare for våre egne, men også for at våre motstandere skal føle seg velkomne. Det er fair play på høyt nivå. Og vi må også berømme foreldrene, heiagjengen, dere som gir alt på tribunen, dere som er de mest nervøse før kampene, dere som holder kioskene åpne. Noen av dere hadde til og med tatt turen til Egersund sammen med oss. Til dere alle - fortsett å støtte opp om jentene, engasjementet dere viser er betydningsfullt og det smitter.